Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 gir ikke nødvendig påfyll til et kriserammet musikkliv. – Pandemiens konsekvenser vil merkes i lang tid framover. Da forventer vi et budsjett som viser vilje til å styrke feltet. Det ser vi ikke her, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr.
Den avtroppende Regjeringen leverer et forslag til Statsbudsjett som bærer preg av at de nå går av. Fravær av satsinger, manglende langtidsperspektiver av pandemiens konsekvenser, beskjeden økning av kunstnerstipend og knappe indeksreguleringer, er ikke noe optimistisk lesning, mener daglig leder i medlems- og interesseorganisasjonen Norsk jazzforum, som representerer hele jazzfeltet inkludert musikere og arrangører.
– I statsbudsjettet viser Kulturdepartementet til undersøkelser gjennomført i 2020 og 2021 som antyder at små aktører og smale og eksperimentelle kulturuttrykk har vært spesielt skadelidende under pandemien. Men i dette budsjettet kan vi ikke se vilje til å hjelpe vårt felt over kneika, sier Bråtømyr.
Regionale jazzorkestre utelatt
Norsk jazzforum har siden landsmøtet i 2017 jobbet for å sikre statlig finansiering av regionale jazzorkestre, og Bråtømyr er skuffet over at dette uteblir nok en gang.
– Etter timevis med møter, eposter og høringer hadde vi virkelig håp om å endelig bli imøtekommet. Vi har møtt forståelse og støtte fra Kulturdepartementet og Kulturrådet, samt alle partier vi har hatt møte med på Stortinget. Statlig tilskudd for ensembler og orkesteret er per i dag forbeholdt det klassiske feltet, men vi mener det er på høy tid at staten også gir forutsigbare rammer for ensembler og orkestre i andre sjangre, sier Bråtømyr. Hun understreker at jazzfeltet unner de klassiske orkestrene midler, men at det ikke kun bør være disse som er forbeholdt en slik forutsigbarhet i tilskudd.
Ingen midler til gjenoppbygging
I forslag til statsbudsjett 2022 legges det ikke opp til noen form for stimulerende eller kompenserende tiltak som følge av pandemien.
– Dette er urovekkende. Ringvirkningene etter pandemien vil strekke seg flere år framover. Det er behov for ordninger for arrangører så vel som musikere. Bare tenk på opphaverne, halvannet år uten konsertaktivitet vil prege avregningene i lang tid fremover, sier Bråtømyr.
Statsbudsjettet foreslår en beskjeden økning av kunstnerstipend med 20 nye arbeidsstipendhjemler, og økninger av stipendenes størrelse på om lag 2,6 pst.
– Er det en ting som virkelig kan hjelpe kunstnerne i den krisen som har oppstått, så er det flere kunstnerstipender. Vi hadde derfor håpet at Kulturdepartementet ville etablere langt flere, sier Bråtømyr.
Kulturdepartementet har gitt Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt i oppdrag å kartlegge og analysere konsekvensene av covid-19 for kultursektoren og vurdere virkemidler for gjenoppbygging etter nedtrapping av smitteverntiltakene. En sluttrapport skal legges fram i desember 2021.
– Det er bra man kartlegger konsekvensene av pandemien for å justere virkemidlene, men det kan ikke sluttrapporteres allerede nå om to måneder. Vi forventer at den nye regjeringen har en lengre tidshorisont for dette arbeidet, sier Bråtømyr.
Behov for forutsigbarhet
At Norsk jazzforum, de fem regionale jazzsentrene og Nasjonal jazzscene har fått en liten indeksregulering, og antydninger om at festivaler kan få en fast og forutsigbar statlig støtte, ser Bråtømyr positivt på. Tilskuddsordningen for musikkfestivaler er under evaluering, og rapporten skal etter planen foreligge våren 2022. Kulturdepartementet vil på bakgrunn av konklusjonene i rapporten vurdere innretningen av fast, statlig støtte til festivaler og festspill.
– Vi er glade for å se at Kulturdepartementet nå vurderer faste tilskudd, men dette er ikke et særskilt behov for festivalene, også helårsarrangører må inkluderes i denne sammenhengen, sier Bråtømyr.
Bråtømyr stiller seg også undrende til at statsbudsjettet foreslår kutt i momskompensasjonen til frivilligheten: – Det er da betryggende at den nye regjeringen lover full momskompensasjon, og det ser vi fram til å få på plass i Frivillighetens år 2022.
