Barnejazz fra A-Å

Håkon Kornstad, Badnajazz 2010

Norsk jazzforum har siden 2009 fokusert på hvordan vi som organisasjon kan få mer jazz ut til barn og unge. Vi mener at ved å fokusere på denne målgruppen vil man som musiker lære litt mer om seg selv, om det å opptre foran et ærlig publikum, om det å utfordre seg selv og tenke utenfor de vante rammene. Og vi mener at arrangører får masse igjen ved å arrangere for nettopp barn og unge. Ikke minst er dette et viktig ledd i å rekruttere et nytt publikum, både barn, deres foreldre og besteforeldre.

“Barnejazz fra A-Å” er laget for å samle all nyttig informasjon, tips og råd om konserter og prosjekter hovedsakelig for barn. Her finner du som arrangør en oversikt over hvilke musikere som gjør prosjekter for denne aldersgruppen, og du som musiker kan finne klubber og festivaler som arrangerer konserter for barn. Du finner også tips og råd om hvordan man kan forberede og gjennomføre konserter for denne publikumsgruppen. Er du forelder og ønsker å sende barnet ditt på seminar/workshop, har vi laget en oversikt over dette.

Vi har valgt å samle informasjonen til arrangører og musikere under ett da det er viktig at arrangører blir informert om hvordan musikere jobber, og musikere får vite hvilke elementer en arrangør må ta hensyn til. Vi oppfordrer derfor alle til å lese alt.

Siden er dynamisk og vil oppdateres jevnlig. Har du tips om workshops, bilder og historier du ønsker å dele, ris eller ros, ta kontakt med oss!

Innhold:
Oversikt over musikere og arrangører
Gjennomføring av konserter
Tips til arrangører
Tips til musikere
Teknisk (lys/lyd/scenerom)
Tidspunkt
Markedsføring
Samarbeid med andre aktører i regionen
Støtteordninger
Billedgalleri
Norsk jazzforums utvalg for barn og unge

Gjennomføring av konserter

Her finner du noen tips og råd til hvordan gjennomføre konserter for barn

Tips til arrangører

Et offentlig familiearrangement vil stort sett trekke barn fra spedbarnsalder til ca. 10 år + voksne. Hovedvekten av barna vil være 2-7 år.

Som arrangør er det lurt å sette ned en arbeidsgruppe som jobber med å planlegge og gjennomføre konserter og andre arrangementer for barn. Er det flere i kjernepublikummet eller blant de frivillige som er interessert i å se konserter sammen med barn? Ta kontakt med dem.

Bajazz 2011

Bruk gjerne barn som frivillige! Barn kan være med å selge billetter, gjøre klart spillestedet til konsert, bære utstyr, introdusere artister og rydde etterpå. Visuelt sett blir det “Barn arrangerer for barn”.

Ikke sett opp flere konserter enn det er marked for. Begynn i det små, og utvid tilbudet hvis det kommer mange publikummere. Husk at været gjerne spiller en større rolle for barnefamilier, så ta høyde for at det kan være svingninger i besøkstallet.

Hvor mange billetter bør man selge for å skape en god opplevelse for alle? Tenk over maksimum antall publikum i forhold til lokale og type kommunikasjon man ønsker å oppnå. Musikere og arrangører bør kommunisere om dette før konserten.

Konserten bør ha form og innhold som appellerer til både barn og voksne. Konserten bør ikke vare for lenge, 45 min er som regel nok. Konserter som stimulerer flere sanser og som aktivt trekker med publikum på en god måte gir en bedre helhetsopplevelse.

Jazzcafé/stor utekonsert/minglekonsert kan også gi fine opplevelser for både barn og voksne. Kjernepublikummet er nødvendigvis ikke barna ved slike konserter, men deres tilstedeværelse med bevegelse og lyd gjør dem velkomne og skaper en fin atmosfære. Felles musikkopplevelser for barn og voksne er viktig i seg selv!

En generell huskeregel: Hvis barna har det bra, så har de voksne det bra også.

Bajazz 2011 – Datarock

Arrangører kan oppleve at det voksne publikummet ikke følger med eller overlater ansvaret for barna til musikerne/arrangørene. Ett tips er før konsertstart å oppfordre alle barna til å be foreldrene legge vekk “kosebamsene” sine (altså, mobiltelefonene). En annen måte å involvere de voksne i konserten er å si at hvis de voksne synes det er litt skummelt, så kan de be barna sette seg på fanget. Det kan også øves på å klappe, og både de voksne og barna må lære at det ikke skal prates under en konsert.

Tips til musikere

Å spille familiekonserter byr på flere utfordringer. For musikere som aldri tidligere har spilt for barn, kan det være skremmende fordi man har hørt at barn er verdens ærligste publikum, og det er de… Barn er samtidig verdens mest entusiastiske publikum, så det er absolutt verdt å ta utfordringen!

“Etter å ha gjennomført nærmere 150 konserter på ungdomsskoler de siste årene kan jeg med hånden på hjertet si at dette har vært en uvurderlig erfaring. Barn og unge er på mange måter et nådeløst publikum som stiller store krav til en tydelig musikkformidling, og som oftest får man tilbake det man sender ut. Er man tydelig får man en tydelig respons, og er man utydelig reagerer ofte publikum med ignoranse og en «hvorfor er jeg her-holdning».”– Eyolf Dale, musiker

Det finnes ingen mal på hvordan en god barnekonsert er i verken innhold, formidlingsform eller gjennomføring – det er opp til deg! Vi har allikevel samlet noen interessante tips:

Praktisk
Selv musikere som har spilt mange skoleforestillinger for barn, synes det er annerledes å spille familiekonsert hvor man må kommunisere med barn på flere alderstrinn og foreldrene samtidig. Nøkkelen for å lykkes ligger først og fremst i å spille musikk du har lyst til å gjøre og være tilstede og etablere kontakt med barna. Igjen er det viktig å huske: Har barna det bra, har de voksne det bra!

Bajazz 2011 – Datarock

Det kan være en fordel å legge inn interaktive deler i konserten, dvs. få barna og foreldrene med på å klappe, gjøre bevegelser, synge eller lignende. Låtene bør ikke vare for lenge, i alle fall ikke uten at det legges inn interaktive deler. Musikken bør stå i fokus. Ikke la det bli for mye snakk og lignende mellom låtene. Barna har forventninger om musikk.

Av og til kan det skje at publikum ikke responderer helt slik man hadde forventet, eller at de er i ferd med å miste konsentrasjonen. Ha en plan B og prøv ut ulike grep i slike situasjoner. Husk at barna ikke er umulige å hente inn igjen, men av og til behøver man noe annet enn det man umiddelbart hadde tenkt å prøve ut. Eksempelvis er det ofte den stilleste stemmen som får barna til å være stille, ikke at man roper “hysj” i mikrofonen…

Husk at barn kan bli redde hvis lyden blir for sterk eller det er for voldsomme effekter. Høy lyd kan også være ubehagelig for små barneører og ødelegge en ellers fin opplevelse. Avtal med lydteknikeren på forhånd. Konserten bør ha variert dynamikk.

Det kan fungere godt å ha et konsept med litt kostymer og lignende, men dette er absolutt ikke nødvendig da barna liker helt vanlige musikere. Et tips er å presentere seg med (for)navn. Ta farvel med barna før eller etter siste låten. Ekstranummer er generelt mindre vanlig når barn er publikum. Musikere og arrangører avtaler seg i mellom om hvem som skal introdusere konserten.

Kunstnerisk innhold
Et stikkord for en jazzmusiker er improvisasjon. Barn leker, barn fantaserer, barn er åpne for det meste – barn improviserer! Det er lett å få medvirkende publikum om man vil. De ulike aldersgruppene har gjerne noen generelle fellestrekk: 0-3 år er ikke nødvendigvis bare fokusert på det som skjer på scenen, men på all aktivitet i hele rommet. 3-6 år er barn i en ”fysisk periode” og blir lett rastløse – og glade for fysiske innslag i konserten. Barn fra 6-10 år kan begynne å bli høflige eller reserverte, men er fortsatt lekende og åpne. Ellers er barn selvsagt akkurat like forskjellige som voksne, og reagerer like ulikt.

“Barn (i alle aldre) er fantastiske å få jobbe med, de har en herlig fri tenkning, intuitiv åpenhet og innlevelsesevne. Å være åpen som et barn, gir en stor frihet, den påminnelsen er viktig for meg som musiker.” – Mathilde Grooss Viddal

Titteskapskonsert er en konsert der musikerne på scenen er ”utilgjengelige” for innspill fra publikum og satser på å lage en ”magisk stemning eller reise” som publikum blir med på – et grep som kanskje er enklest å få til ved hjelp av sceniske virkemidler, lys e.l., men som man også kan gjøre med ”ren musikk” og tilstedeværelse.

Interaktiv konsert er en konsert der barna får svare på spørsmål/være med å synge, spille/komme på scenen e.l. – planlagt eller på direkten.

Man kan selvsagt blande disse virkemidlene i løpet av sin konsert. Det viktige er at du som musiker gjør noe du syns er utviklende/morsomt/givende – da blir møtet med barna og dermed resten av publikum best. For alle!

Bajazz 2011

Sett fokus på innhold og rammebetingelser, mål og mening. Det vil være best for alle om du som musiker vet noe om hva ditt prosjekt ”trenger” av vilkår og hvordan du forholder deg til vilkårene som er til stede. Ikke vær redd for å melde hvordan du tror gjennomføringen av konserten blir best! Prøv, erfar, gå videre, lær og lek.

“Unge som vokser opp i dag blir tidlig presentert for en mengde ulike kunstuttrykk, noe som igjen fører til en viss selektivitet; de tar valg og med tiden danner de seg en formening og utvikler sin egen smakssans. Men generelt opplever jeg «barn og unge» som en ganske så kvalitetsbevisst folkeslag. Som utøver for et slikt publikum har jeg klokketro på at dersom det man bringer til torgs er av god kunstnerisk kvalitet og innehar en musikalsk egenverdi, er dette tilstrekkelig for nå frem til hvem det enn måtte gjelde. God musikk er noe universelt; det kan treffe mennesker der man minst venter det.” – Eyolf Dale, musiker

Teknisk (lys/lyd/scenerom)

Alle skal kunne oppleve konserten på best mulig måte. Utforming og plassering av scene, sal og publikum er derfor viktig å forholde seg til utfra prosjektet og kommunikasjonen man ønsker.

Man vil oftest gjerne plassere barn lavere, og ofte lengre fram i lokalet enn voksne. Ta hensyn til dette og sørg for at høyttalere også dekker disse områdene.

Barn kan bli redde hvis det kommer høy lyd tidlig i konserten, før det er etablert en viss trygghet og kommunikasjon mellom artist og publikum. Husk at barn uansett har lavere toleransegrense for høy lyd enn voksne og at høy lyd kan ødelegge en ellers fin opplevelse.

Musikere: Lag lettfattelig og oversiktlig rider, men likevel så detaljert som mulig. Lag gjerne også et stageplot, slik at arrangør får et inntrykk av oppsettet, og dermed kan pre-rigge hvis mulig. Husk å nevne behov som notestativer, stoler, bord, etc.

Arrangører: Hvis lokal arrangementsansvarlig ikke har mottatt teknisk rider, bør denne etterspørres likevel. Den kan være glemt, stoppet hos bookingagent, forsvunnet i spamfilter etc. Det sparer både arrangør og artist for frustrasjon når man oppdager at noe mangler, og man får en mer forutsigbar arbeidsdag. Hvis noe er vanskelig å etterkomme/oppdrive av teknikk, må man ta kontakt og si dette. Sammen kan man ofte finne en alternativ løsning som er tilpasset lokale begrensninger. (Dette gjelder GENERELT, ikke bare barnekonserter)

Konserter kan foregå på alle typer scener, alt bra profesjonelt drevne scener til kafeer, studentscener og gymsaler. Det viktige er å tenke på plasseringen av publikum og utøvere i forhold til hverandre.

«Hva kommer nå…?» i Farsund desember 2010. Før opprigg.
«Hva kommer nå…?» i Farsund desember 2010. Resultat av scene.

 

 

Tidspunkt

I helger kan konsertene starte mellom kl. 11 og 18, og på hverdager mellom kl. 17 og 19.

Det er viktig at rommet hvor konserten skal foregå ikke “brukes opp” før konserten. Barna kan da oppleve en magi når de entrer konsertlokalet… Åpne derfor gjerne dørene så tett opp til konsertstart som mulig, som 10-15 minutter før.

Bajazz 2011 – Monstertegneverksted.

Å lage/åpne for fellesopplevelser, lek, aktivitet før/etter konsert er også fint. Dersom man ønsker å invitere til slike aktiviteter kan dette gjennomføres etter konsertslutt. Eventuelt kan man benytte et tilstøtende rom før konsertstart.

Billettprisen kan variere fra kr. 0 til institusjonsteaterpriser. Her må du som arrangør tenke gjennom mål og virkemiddel. Er målet å dra publikummet som ikke er betalingsdyktig, er det ofte mer som skal til enn å gjøre konserten gratis… Lik pris for barn og voksne, voksne går gratis, familiepriser – her må du som arrangør tenke igjennom hva du ønsker. Husk at barnekonserter er en investering – konserten har gjerne lavere inntekter enn en voksenkonsert, men er en viktig rekrutteringsarena.

Markedsføring

Markedsføring er viktig for arrangører både for å promotere enkeltkonserter, men også for å markedsføre klubben som helhet og skape en tydelig profil og identitet. Ønsker klubben å gjøre en nysatsning på barnekonserter, er det derfor viktig å promotere dette både ovenfor et allerede eksisterende publikum, og for potensielle nye publikummere.

Dersom klubben har en grafisk profil, kan det være aktuelt å endre denne til en mer «barnevennlig» variant slik at man bevarer klubbens identitet, men samtidig tydeliggjør dens nye målgruppe. Se for eksempel hvordan Norsk jazzforums logo fikk en «barnevri» over seg:

I markedsføring av konserter har ofte sosiale medier blitt førstevalget da det er gratis å bruke og treffer publikum direkte. Opprett gjerne egen side for klubben på Facebook, og opprett gjerne evenementer på barnekonsertene. En kombinasjon av sosiale medier og mer tradisjonell markedsføring er nok en fornuftig strategi. Sett inn annonser i trykte medier og trykk opp plakater og flyers til distribusjon på skoler, i barnehager, på helsestasjonen, på lokale kafeer, barnebutikker og andre aktuelle møteplasser for barnefamilier. Send e-post til klubbens medlemsliste, publiser konserten på klubbens hjemmeside og på JazziNorge.no.

Blogging er populært og det finnes en hel rekke mer eller mindre godt besøkte “mammablogger” der ute. Sjekk med noen småbarnsmødre (ja, dette er først og fremst et kvinnefenomen) om det finnes noen i ditt lokalmiljø, og send informasjon om barnekonserten.

Flyer fra «Hva kommer nå…?»

Tenk også på hvilke samarbeidspartnere klubben har. Kan kommunen bidra med å spre informasjon direkte til barnehager og skoler (oppslag eller flyers til foreldre/ranselpost)? Kan kommunen gi (ekstra) støtte til en konsertserie for barnefamilier (det gjør de ofte), slik at billettprisen kan holdes nede? Er det private aktører som driver med annonsering, som kunne tenke seg å bidra med omtale f.eks. i reklamebilag etc.?

Husk å bruke supplerende kanaler som minner et potensielt publikum om at det skjer noe for barn og voksne sammen.

Presse
Redaksjonell omtale av konserter har utvilsomt en mye større effekt enn tradisjonell reklame og annonsering i mediene. Store presseoppslag er alltid et ønske, men også notiser med kort presentasjon av kommende konserter er synlige og effektive.  Dette bør bevisst koordineres og planlegges sammen med andre markedsføringstiltak.

Saker fra barnekonserter er populære i avisene, og oppfattes ofte av redaksjonene som gode «glad-saker» hvor det er lett å få gode og levende bilder. Ta derfor kontakt med redaksjonen i lokale medier i god tid før et arrangement og presenter hva som skjer med informasjon om tidspunkt, musikere, målgruppe m.m. Be artistene dere booker om gode pr-bilder, gjerne i samspill med barn.

Når man sender ut pressemelding til mediene, sørg alltid for å legge ved et godt høyoppløselig pressefoto i jpg-format eller legg ved en lenke til nedlasting på nettet. For å oppnå en bred forhåndsavtale, tilby gjerne mediene et forhåndsintervju med artisten på telefon. Dette bør gjøres 1-2 uker før konserten. Sjekk først med artisten eller managementet om artisten er tilgjengelig og kan stille til telefonintervju.

En pressemelding bør skrives slik at den krever minst mulig redigering fra avisredaksjonene.  Pressemeldingen bør inneholde et kort sammendrag som kan benyttes som notis i tillegg til utdypende informasjon. Skriv pressemeldingen som en redaksjonell sak med en kort og treffende overskrift, ingress (notistekst) og nyhetstekst.  Bruk sitater – dette er alltid en fordel spesielt overfor trykte medier. Skriv pressemeldingen i tredjeperson slik at saken krever minst mulig omskriving. Skryt gjerne av arrangementet, men unngå urealistiske overdrivelser man ikke har dekning for.

Som musiker kan det være til nyttig å ha en nettside med nedlastbare bilder, god informasjon om prosjektet som skal turneres, god informasjon om de medvirkende musikerne og god pressetekst om prosjektet. Samarbeid gjerne med arrangøren når det gjelder presse og markedsføring – det kommer alle til gode.

Samarbeid med andre aktører i regionen

Er det andre arrangører i regionen som ønsker å gjøre en satsning på barn? Samarbeid om konserter kan være en fordel, også når det gjelder for barn og unge. Man kan utveksle ideer om program, man kan utveksle medlemslister og publikum, man kan skape en verdifull møteplass for alle familier med barn, enten de primært liker jazz, rock eller folkemusikk. Mange musikere samarbeider på tvers av sjangere, og det er viktig å være åpen for tverrkunstneriske produksjoner.

Støtteordninger

Det finnes støtteordninger som retter seg spesielt mot prosjekter for barn og unge. Informasjon om disse og andre aktuelle støtteordninger finner du her.

Det er viktig å huske på at de aller fleste støtteordninger er åpne for ulike typer publikum, de færreste har regler om å IKKE støtte prosjekt for barn og/eller unge.

Det lokale næringslivet er ofte interessert i å støtte slike tiltak som retter seg mot barnefamilier, som for eksempel banker, kraftselskap, aviser og større bedrifter i kommunen. De kan også være med å sponse program og lignende, enten i form av design eller trykking.

Har du tips om flere støtteordninger som bør inn på disse sidene, ta kontakt med Norsk jazzforums administrasjon.

Billedgalleri

Her finner du bilder fra prosjekter for barn og unge.

Norsk jazzforums utvalg for barn og unge

Fra forsiden

Nyhet

Nominering til Årets jazzklubb 2018

Årets jazzklubb 2018 vil bli offentliggjort under Vinterjazz, som finner sted i månedsskiftet januar/februar. Nå er det på tide å nominere aktuelle kandidater.

Meld deg på vårt nyhetsbrev