Norsk jazzforum har sammen med de regionale jazzsentrene levert innspill til Kulturdepartementets nye stimuleringsordning for kulturfeltet. Kompensasjon for bortfall av inntekt for utenlandsvirksomhet for musikere samt en vederlagskompensasjonsordning er hovedpunktene.
Kulturdepartementet har etablert en stimuleringsordning for å skape aktivitet i kultursektoren gjeldende fra 1. oktober. Totalt 900 millioner er satt av til ny stimuleringsordning og videreføring av kompensasjonsordningen for kultursektoren. Kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer videreføres fra 1. september og ut året. Mandag 24. august inviterte Kulturdepartementet til høring, og sammen med de regionale jazzsentrene leverte Norsk jazzforum innspill. Videre jobber Norsk jazzforum sammen med Musikkindustriens Næringsråd (MIR) om et felles innspill fra hele musikkfeltet for å få ordningen best tilpasset alle parter av bransjen.
– Musikkfeltet har i flere måneder jobbet med å omstille seg, og vi ser at mange konsertarrangører nå har etablert gode smittevernrutiner, og flere har fått planlagt ny aktivitet utover høsten innenfor smittevernrestriksjonene. Det er likevel ingen tvil om at det blir færre billettkjøpere ut året, både pga smittevernrestriksjonene og fordi færre publikummere vil reise. Aktiviteten og flyten i feltet er svært viktig for at kulturnæringen skal overleve, og vi har derfor tro på at en stimuleringsordning vil ha langt mer positiv effekt enn en kompensasjonsordning for avlysning i det videre løp, og er takknemlig for Regjeringens tiltak her, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr.
I innspillet skriver Norsk jazzforum videre at det er viktig at stimuleringsordningen er åpen for alle kulturaktører, det vil si også foreninger/registrert i frivillighetsregisteret, samt også de som har 60% eller mer i offentlig tilskudd.
Musikere som har mistet sine hovedinntekter fra utlandet må fanges opp
– Selv med en stimuleringsordning på plass, vil vi likevel oppleve at det blir langt færre konserter pga smittevernrestriksjonene, og med det færre jobbmuligheter for musikerne, sier Bråtømyr.
For jazzfeltet og flere andre musikkfelt er Norge bare en liten del av nedslagsfeltet. Store deler av musikernes aktivitet foregår i utlandet. Dette bekreftes blant annet av at 60% av Norsk jazzforums aktivitetsmidler årlig går til utenlandsturnering.
– Norge er rett og slett ikke stort nok for alle våre fantastiske utøvere, men etterspørselen er derimot stor i utlandet. Dette bekreftes også av at Norge i 2019 var partnerland på verdens største jazzmesse Jazzahead i Bremen. En stimuleringsordning for aktivitet i Norge vil ikke hjelpe våre utenlandsturnerende musikere i all den tid land forblir røde og landegrenser stengt. Det er derfor svært viktig at man opprettholder gode og treffsikre kompensasjonsordninger for disse utøverne. Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende bør videreføres, slik at de som har et begrenset hjemmemarked eller er forhindret fra å spille i utlandet, fortsatt sikres inntekt, sier Bråtømyr.
Vederlagskompensasjon
Det er per i dag ingen kompensasjonsordning for rettighetshavere som komponister, låtskrivere, tekstforfattere og deres representanter. Svært mange norske utøvere komponerer musikken selv, og vederlagsinntekter er en vesentlig del av deres økonomi. Rettighetshaverne fanges overhodet ikke opp av de eksisterende ordningene.
– Det er komplisert å blande dette inn i andre kompensasjonsordninger eller i ny stimuleringsordning, og løsninger på dette diskuteres nå i MIR, sier Bråtømyr.
