Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere treffer ikke musikerne. – Fullstendig skivebom, konkluderer daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr.
Det kokte over i kommentarfeltet til musiker Live Maria Roggen på Facebook i går. Over 250 kommentarer fra en lang rekke profesjonelle musikere som nå fortviler over å falle mellom to stoler. Regjeringens kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende skulle redde kunstnerne, men i stedet er det så langt fullstendig skivebom, mener daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr
– Regjeringen viser rett og slett ikke forståelse for musikernes virke og økonomi, sier hun.
– En frilansmusiker har ikke en stabil månedlig inntekt, og også fra år til år kan dette variere mye. Har en musiker brukt store deler av 2019 på komponering, øving og forberedelser til turneer året etter, vil dette slå svært dårlig ut når inntekten beregnes ut fra kun dette ene året, sier Bråtømyr.
Bråtømyr forstår godt musikernes frustrasjon: – De er rett og slett svært bekymret for sin egen økonomiske situasjon. De sitter med null inntekt, mens regninger og huslån forfaller. Og livbøyen Regjeringen har brukt over halvannen måned på å hente fram, når rett og slett ikke ut når den kastes.
Endring i beregningsgrunnlag i siste øyeblikk
Bråtømyr viser blant annet til at Regjeringen etter offentliggjøring av ordningen endret beregningsgrunnlaget for kompensasjonen i forskriften. Fra et gjennomsnitt av de tre siste årene, skal kompensasjonen nå beregnes av 2019-inntekten. Og det uten at næringsoppgaven er levert.
– Det er helt absurd. Nå må de utsette søknad om kompensasjon til næringsoppgaven er ferdig, mens regninger og utgifter løper som normalt. For at musikere skal ha et reelt inntektsgrunnlag må kompensasjonsordningen kunne beregnes ut ifra de tre siste år. Dette er svært viktig, sier Bråtømyr, som påpeker at andre ordninger som sykepenger og foreldrepenger baserer seg på nettopp på dette.
Useriøst og dårlig håndtert
Etter en henvendelse gjennom LO til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), fikk Creo for kort tid siden beskjed om at selvstendig næringsdrivende med spesielt lav inntekt i 2019 likevel ville kunne få manuell behandling med de siste tre årene som beregningsgrunnlag. Dette ser det nå ut til at ASD har gått bort i fra, forteller forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian.
– Det siste vi hører nå er at ASD har snudd, og ikke vil åpne opp for tre års beregningsgrunnlag. Dette mener vi er uakseptabelt. Det er useriøst, uredelig og særdeles dårlig håndtert av ASD, sier Rian.
Utbetalinger motregnes
I kompensasjonssøknaden hos NAV kreves det at man oppgir personinntekten som ble mottatt i stønadsperioden, uavhengig av om selve oppdragstidspunktet var før perioden. Dette slår også uheldig ut for mange frilansmusikere. Fakturaer som utsendes nå – og innbetalinger som kommer – skyldes ulike former for forsinkelser, der musikere ofte har levd på kreditt eller andre lån i påvente av utbetalinger, påpeker musiker Kristin Asbjørnsen.
– Honorarer kan være forsinket fordi en arrangør har drøyd med å utbetale, fordi et større prosjekt må ferdigstilles før man vet hva man kan fakturere, og der man kanskje også har lagt ut honorarer for andre, fordi man må avslutte et turnéregnskap eller årsbudsjett med sin bookingagent. Mange honorarer som kommer inn nå har derfor i høyeste grad tilbakevirkende kraft, de skal svært ofte brukes til å tilbakebetale gjeld og gamle kostnader, og har i så fall ingenting med denne måneden å gjøre. Det blir helt umulig hvis også slik honorarer skal motregnes kompensasjonsordningen, sier Asbjørnsen.
Det samme vil sannsynligvis gjelde for f.eks. vederlagsutbetalinger fra TONO og Gramo, som i disse koronadager har framskyndet utbetalingen for å hjelpe musikerne i en vanskelig situasjon. Creo melder at de gjentatte ganger, både overfor NAV, departementet og Stortinget, har meldt inn dette, men foreløpig ikke har blitt hørt.
Lav inntekt og svake sosiale rettigheter
I et innlegg i DN 1. mai, beskriver Kritikerlaget, NJ frilans og Creo, de dårlige rettighetene til frilanserne: «Å få penger først etter 17. arbeidsdag ville sikkert – sett gjennom øynene til en fast ansatt – vært fullstendig uholdbart. Men flesteparten av våre medlemmer er selvstendig næringsdrivende, på folkemunne «frilansere». Til tross for at de betaler mer i trygdeavgift – 11,4 prosent mot lønnsmottagernes 8,2 prosent – har de hverken rett på arbeidsledighetstrygd, yrkesskadetrygd eller tjenestepensjon fra staten. Ideen er nemlig at de selv skal sette av penger til pensjon, sykdom, uteblitte oppdrag med mer. De bør altså ha en inntekt som er rundt 35 prosent høyere enn fast ansatte i samme bransje. Har medlemmene våre det? Nei. Lav inntekt er regelen og ikke unntaket.»
Med lave gjennomsnittsinntekter og svake sosiale rettigheter er dette en svært vanskelig situasjon for kunstnerne, og koronakrisen vil utvilsomt få langvarige konsekvenser for veldig mange.
Camilla Slaattun
