I 2025 markerer både Trondheim Jazzorkester og Oslo jazzensemble 25-årsjubileum. Jazzorganisasjonene etterlyser en ny finansiering av det landsdekkende nettverket av regionale jazzensembler.
Det sier styreleder Ragnhild Menes i Norsk jazzforum, som sammen med nestleder Kjetil Møster og de regionale jazzsentrene, fastslår at tiden er overmoden for å sikre en annen finansiering enn hva som har vært situasjonen de seneste årene.
– Helt siden etterkrigstiden har norsk kulturpolitikk bidratt til å bygge stabile strukturer over hele landet, slik at flest mulig og på tvers av bosted og sosioøkonomiske forskjeller, har fått opplevd og deltatt i et aktivt og levende kunst- og kulturliv. Det er etablert symfoni, opera, teater, kunstsentre og museum i alle landsdeler og fylker, institusjoner som bidrar med varierte kunstnerarbeidsplasser og formidling av ulike kunstuttrykk til et bredt publikum over hele landet. Dette må vi også ha på plass for jazzen, vi trenger statlig finansiering av orkestre og ensembler som formidler jazzen i regionene, sier Menes.
Nestleder Kjetil Møster minner om at det er hundre år siden jazzen kom til Norge, og at norske jazzmusikere og produsenter helt siden sekstitallet har hatt stor innflytelse og påvirkning på internasjonalt jazzliv, noe som ble godt dokumentert i NRK-serien Jazzeventyret i fjor. Men satsingen på norsk jazz i det store ensembleformatet har manglet.
– På vegne av jazzmusikere, komponister, solister, ensembleledere – og et bredt publikum i inn- og utland, er vi utålmodige når det kommer til satsingen på jazz i det store formatet, fortsetter Møster.
Store markeringer av 25-årsjubileer
I 2025 markerer to av totalt sju regionale jazzensembler, Trondheim Jazzorkester og Oslo jazzensemble, hele tjuefem års virksomhet med omfattende konsert- og turnévirksomhet i inn- og utland. Trondheim Jazzorkester markerer jubileet med oppdrag som Artist in Residence med fire konserter under årets Moldejazz, bokutgivelse og samspill med store internasjonale navn på festivalscener over hele landet gjennom sommeren. Det andre store, regionale jazzensemblet, som i likhet med Trondheim Jazzorkester markerer et kvart årshundres konsertvirksomhet, benytter jubileumsåret til å turnere sju av Europas større konserthus sammen med en av verdens ledende jazzkomponister og bandledere, amerikanske Maria Schneider.
– De store, regionale jazzensemblene, som driftes av de regionale jazzsentrene, har i en årrekke vist seg som kreative, nyskapende og seriøse oppdragsgivere for mange hundretalls jazzmusikere med tilhold over hele landet, utdyper Møster.
– To av våre lengst eksisterende jazzensembler, Trondheim Jazzorkester og Oslo jazzensemble, vil begge ha omfattende konsertvirksomhet i år, med kombinasjoner av nyproduksjon og gjenoppføring av eksisterende repertoar, og hvor et hundretalls musikere bidrar. Et annet eksempel på allsidigheten i de regionale jazzensemblene er fjorårets USA-turné med det regionale jazzensemblet på Sørlandet, Scheen Jazzorkester, som framførte ny, norsk jazz for et stort og begeistret publikum. Denne omfattende konsertvirksomheten viser hvordan jazzensemblene gir ulike typer oppdrag til både jazzutøvere og jazzkomponister innen samtidas musikkmangfold. Tida er overmoden for at staten sikrer forutsigbarhet og profesjonelle produksjonsvilkår for jazzensembler med tilhørighet i Nord-, Midt-, Vest-, Sør og Øst-Norge, slår Møster fast.
Forventer at musikkutvalget tar grep
Norsk jazzforum og de fem regionale jazzsentrene sendte ved årsskiftet inn innspill om musikkensembler til regjeringens musikkutvalg. Utvalget skal i løpet av våren 2025 levere en norsk offentlig utredning (NOU) hvor hele musikkfeltet, med institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparat skal sees i sammenheng. Utvalgets mandat er å gi kunnskap og analyser som kan ligge til grunn for framtidig politikkutvikling med mål om å bedre vilkårene for musikkvirksomhet over hele landet.
Jazzorganisasjonene mener at en forsterket satsing på store musikkensembler over hele landet må bli ett av flere sentrale punkter i NOU-en, og forventer at staten følger opp med finansiering.
Ensemblevirksomhet på statsbudsjettet
I følge Menes er løsningen å flytte driftstilskudd til større, varige ensembler ut fra eksisterende turnéordning i Kulturfondet og sørge for en mer varig finansiering over statsbudsjettet. Dette vil bidra til å frigjøre midler i Kulturfondet – midler som skal gå til musikkproduksjon og turnévirksomhet for aktører i hele det frie feltet.
– De større jazzensemblene er etablerte strukturer som skal bidra til kunstnerarbeidsplasser over hele landet. Ensemblevirksomheten bør derfor finansieres utenfor prosjektordningene i Kulturfondet, på lik linje med for eksempel de to festspillene som i årets statsbudsjett flyttes ut av fondet, og slik at hvert av de sju regionale jazzensemblene kan tilby profesjonelle arbeidsbetingelser for nyskapende kunstnere innen et bredt sjangermessig spekter og med tilhørighet over hele landet, forklarer Menes.
Ber om driftsmidler til sju regionale jazzensembler
Konkret ber Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene om et statlig driftstilskudd på kr 24,5 mill. fordelt på sju regionale jazzensembler fra 2026.
– Selv med tjuefem års drift bak oss, når ikke de regionale jazzensemblene opp i turnéordningen i Norsk kulturfond – og Norsk kulturråd varsler nå at på grunn av lang tids underfinansiering av fondet, kan det frie, prosjektbaserte musikkfeltet ikke forvente forutsigbarhet for tilskudd fra neste år av. Hele ordningen i Kulturfondet trenger et løft, og ett av skrittene i den retning bør være å løfte varige strukturer, som ikke lenger er å anse som tidsavgrensede prosjekter, over på fast driftstilskudd.
– De regionale jazzensemblene er eksempler på slike varige strukturer, mener Møster.
Menes mener det er to forhold i dagens ordning som er problematiske:
– For det første har satsingene på Kulturfondet uteblitt, på tross av at både Norsk kulturråd óg sjangerorganisasjonene på musikkfeltet har etterlyst økte rammer i takt med økt søknadsmengde. Forskjellen mellom fondet og kulturinstitusjonene vokser år for år som følge av at fondet ikke blir indeksregulert, mens drifttilskudd til institusjoner har en viss utjevning for pris- og lønnsvekst år for år. For det andre bindes fondets midler opp i årvisse bevilgninger til faste aktører, som for eksempel de regionale jazzensemblene, med den konsekvens at færre kulturfondsmidler blir tilgjengelig for det frie musikkfeltet. Denne negative utviklingen kan ikke fortsette, og vi ber derfor om statlig driftstilskudd på 3,5 mill. kr til hvert av de sju regionale jazzensemblene parallelt med at eksisterende ordninger i Norsk kulturfond må videreføres og forbeholdes hele det frie, prosjektbaserte musikkfeltet, konkluderer Menes.
Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene ber om et samlet statlig tilskudd til drift på 24,5 mill. kr, over kap. 320, post 75, fordelt på:
Nordnorsk jazzensemble v/Nordnorsk jazzsenter
Trondheim Jazzorkester og Trondheim Voices v/Midtnorsk jazzsenter
Vestnorsk jazzensemble v/Vestnorsk jazzsenter
Scheen Jazzensemble v/Sørnorsk jazzsenter
Oslo jazzensemble og vokalensemblet Oslo 14 v/Østnorsk jazzsenter
Norsk jazzforum har gitt et overordnet innspill til utvalget og deltatt på flere temainnspill; både om talentutvikling, kulturmoms og nå også om finansiering av større ensembler.
Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrenes innspill til Musikkutvalget om store musikkensembler kan du lese her.
