– Om musikken skal være levedyktig, må også musikkredaksjonene være det, uttaler redaktørene i Kontekst, Ballade, Folkemusikk og Jazznytt i et felles innspill til Musikkutvalget, som neste år skal levere musikkfeltets første NOU.
Våren 2025 skal et utvalg levere en norsk offentlig utredning (NOU) på musikkfeltet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Musikkutvalget skal gjøre en helhetlig gjennomgang som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Utvalget har bedt om innspill fra bransjen, og redaktørene i Kontekst, Ballade, Folkemusikk og Jazznytt har gått sammen om å belyse musikkmedienes samfunnsoppdrag og redaksjonenes utfordringer.
«Det vår udelte mening at musikkmedienes økonomiske situasjon på ingen måte lever opp til det samfunnsoppdraget musikkmediene har», står det i redaktørenes innspill.
«I Norge satser man på et frodig og mangfoldig kulturliv. Dette mangfoldet av musikere, utgivelser, konserter og prosjekter fører til større trykk på de ulike musikkmedieredaksjonene. Om musikken skal være levedyktig, må også musikkredaksjonene være det. Det er viktig for de som utøver musikk og for publikum at det finnes redaksjoner som utøver kritiske refleksjoner innen alle musikksjangre».
Redaktørene peker på utfordringer knyttet både til støtteordningenes krav til eierskap, dekningsområde og publiseringsfrekvens, og i flere tilfeller utgivers mandat om å finansiere en redaksjon.
– Hensikten med dette innspillet er likevel ikke å syte over for lite penger her og der, selv om det naturligvis er en stor faktor i arbeidshverdagen, sier Brand Barstein, initiativtaker og redaktør i Kontekst.
– Musikkmediene har en unik rolle i formidlingen av musikk – både når det gjelder utøvere, utgivelser og fremførelser. Det er en fortrolighet mellom redaksjon og publikum som er skjør. Musikkmediene har også andre forutsetninger enn hva kulturredaksjonene i breddemediene har, og en annen funksjon enn hva andre mer kommersielle eller persondrevne kulturmedier har. Når musikkfeltet nå skal settes i sammenheng, er det helt naturlig at dybdemediene innen musikk representeres.
Behovet for synlighet er stort
Innspillet viser også til utfordringer knyttet til blant annet åndsverk, opphavsrett, formidling, arkivering og «uhildede frilansere».
– Musikken som skapes og omgir oss trenger å bli reflektert over, diskutert, kritisert. Vi vet at landets kulturredaksjoner er nedskalert de siste tiårene. Samtidig har musikklivet vårt vokst enormt – vi har et historisk rikt og mangfoldig musikkliv i Norge. Dermed er også behovet for å synliggjøre og diskutere stort, noe dybdemediene som de vi representerer har et særskilt ansvar for, både kunstnerisk og musikkpolitisk, sier Guro Kleveland, redaktør i Ballade.
