25 ÅR SOM NORSK JAZZFORUM: 8. juni 1997 ble Norsk jazzforum etablert ved sammenslåing av tre ulike jazzorganisasjoner. Gjennom sommeren publiserer vi flere intervjuer og saker for å markere 25 år som Norsk jazzforum, organisasjonen som samler hele det norske jazzfeltet. Terje Mosnes skriver her om hvordan det hele startet.
Norsk jazzforum ble etablert 8. juni 1997 ved sammenslåing av de tidligere organisasjonene Norsk Jazzforbund, Foreningen Norske Jazzmusikere (FNJ) og Den Norske Jazzscene (DNJ).
Slik innledes Norsk jazzforums Årsmelding 1997, med én nøktern setning om etableringen av den nye medlems- og interesseorganisasjonen. Årsmelding 1997 er signert av daglig leder Erling Johansen og styreleder Halvard Kausland, og tonen i både innledning og øvrige avsnitt kan gi inntrykk av en etableringsprosess gjennomført uten dramatikk eller store utfordringer.
Fullt så friksjonsfri fortonte nok ikke opprettelsen av Norsk jazzforum seg for dem som hadde utredet og gjennomført den. Norsk Jazzforbund, Foreningen Norske Jazzmusikere og Den Nasjonale Jazzscene hadde i årevis argumentert samstemt mot sjangerdiskriminering av jazz i myndighetenes fordeling av penger til musikkformål, men det viste seg likevel krevende å skulle forene de tre organisasjonenes ulike interesser og ressurser i etableringen av én ny. Spørsmål om organisasjonsmodell, ressursfordeling og lokalisering satte kløkt og kompromissvilje på prøve i de tre organisasjonene, og spesielt i Foreningen Norske Jazzmusikere ble det diskutert heftig om fusjonering – og dermed nedleggelse av egen organisasjon – var veien å gå.
BAKGRUNNEN
Hvor, når og hvordan oppsto ideen om Norsk jazzforum? Kan den spores til en enkeltperson, én enkelt gruppering, ett årsmøte, én debatt? Hvem bestemte at etableringen av en ny norsk jazzorganisasjon forutsatte at Norsk Jazzforbund, Foreningen Norge Jazzmusikere og Den Norske Jazzscene måtte nedlegge seg selv og overføre all virksomhet og alle ressurser til den nye organisasjonen?
Det vi med sikkerhet kan fastslå, er at Stortingsmelding nr. 61 1991/92, titulert Kultur i tiden, inneholder følgende avsnitt:
Norge har i dag flere jazzmusikere i verdensklasse, og norsk jazz har en høy stilling internasjonalt. Det mangler imidlertid permanente spillesteder hvor profesjonelle jazzmusikere kan møte sitt publikum. Departementet ser ingen grunn til at denne avanserte og etablerte musikkform skal behandles så forskjellig fra andre musikkformer på høyt nivå som tilfellet er i dag, og vil derfor utrede etablering av et eventuelt norsk jazzforum.
Departementet vil derfor utrede…kom ideen om et eventuelt norsk jazzforum fra politisk hold?
Kultur i tiden ble laget tidlig i Åse Klevelands periode som kulturminister i Brundtland 3-regjeringen (1990-96). Med bakgrunn som både artist og LO-fagforeningsleder i Norsk Musikerforbund var statsråden godt innforstått med norske frilansmusikeres frustrasjon over dårlige arbeidsvilkår og fortsatt knappe bevilgninger. Ikke minst gjaldt dette innen jazzen, selv om feltet hadde opplevd en viss økning i tilskuddene fra 1991 av.
Men Åse Kleveland var også politiker. Hun var særs klar over at vedtak om betydelige endringer trenger solid og oftest tidkrevende forankring, og hadde som fagforeningsleder erfart at én samlet stemme kan oppnå mer enn et uorganisert kor. Hun behersket politikkens språk, og det synes ikke urimelig å anta at kulturministeren via stortingsmeldingen Kultur i tiden fortalte jazz-Norges ulike organisasjoner at a) ja, Kulturdepartementet vedgår sjangerdiskrimineringen og ønsker å fjerne den, og b) dere – jazzfeltet – kan gjøre den jobben mye lettere ved å opptre samlet og med én stemme i kommunikasjonen med de til en hver tid regjerende og bevilgende myndigheter.
FORVIRRING
Kultur i tiden skapte en viss forvirring i jazz-Norge. Hva slags jazzforum-modell var det egentlig Kleveland/Kulturdepartementet ville utrede? Et notat datert 14. juni 1994 fra Norsk Jazzforbund til Kulturdepartementet, titulert Hvordan bedre vilkårene for norsk jazz, røper en viss skepsis:
… jazzmiljøet ser ingen hensikt i å få et nytt, selvstendig organ (norsk jazzforum) som skal finne sin plass ved siden av de eksisterende organisasjonene, Den Norske Jazzscene (produksjon, eid av NJF og FNJ i fellesskap), Norsk Jazzforbund (arrangør-/publikumsleddet) og Foreningen Norske Jazzmusikere (utøverleddet).
I det samme notatet skisserer Norsk Jazzforbund en opptrappingsplan med særlig vekt på å utvikle de regionale jazzsentrene og Den Norske Jazzscene, men antyder ingenting om å fusjonere NJF, FNJ og DNJ i én ny organisasjon.
Åse Kleveland var kulturminister i perioden 1990-1996, og stod bak Stortingsmelding nr. 61 1991/92 Kultur i tiden. Her ser vi Kleveland ti år senere da hun åpnet Moldejazz i 2006. Foto: Terje Mosnes
Kulturdepartementet aktet likevel ikke å slippe taket i den varslede utredningen om etablering av et eventuelt norsk jazzforum. I statsbudsjettet for 1995 ble det bevilget 100 000 kroner til utredningen, og i et brev datert 13.1.1995 ba departementet Norsk kulturråd om å lede utredningsarbeidet i form av en arbeidsgruppe. Norsk Jazzforbund, Foreningen Norske Jazzmusikere, Den Norske Jazzscene og Rikskonsertene skulle være representert med ett medlem hver i gruppa, et femte medlem skulle oppnevnes av Kulturrådet.
Departementet sørget også for ordlyden i arbeidsgruppas mandat. Et ønske om å oppnå en synergieffekt av et tettere samarbeid mellom rock- og jazzfeltet kom her klart til uttrykk:
Arbeidsgruppen skal på grunnlag av den målsetning som er uttrykt i St.meld. nr. 61 91-92 og med bakgrunn i eksisterende virkemidler for norsk jazz, vurdere alternative modeller for organisering, styring og finansiering av et norsk jazzforum.
Arbeidsgruppen skal i samråd med Samlet Norsk Rock og i tråd med Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 2 1994-95, vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å samordne utvikling av permanente spillesteder på en måte som kan være til nytte for begge sjangrene og vurdere muligheten for å bygge videre på allerede eksisterende spillesteder. Arbeidsgruppen skal legge fram et forslag hvor et samvirke med eksisterende tilskuddsordninger på jazzområdet skal være et viktig element.
Arbeidsgruppen skal legge fram sin anbefaling for Kulturdepartementet innen utgangen av juni 1995.
Norsk kulturråd oppnevnte komponisten Rolf Wallin som leder for arbeidsgruppa, som videre besto av Lars Mossefinn (NJF), Kari Rolland (FNJ), Jan Ole Otnæs (DNJ) og Kjell Thoreby (Rikskonsertene). Kulturforsker Georg Arnestad (Norsk kulturråd/Vestlandsforsking) ble betrodd det utredningsfaglige ansvaret, mens Tori Nordbotn (Norsk kulturråd) ble arbeidsgruppas sekretær. Departementets korte frist på fem og en halv måned rakk arbeidsgruppa ikke, men 29. november 1995 signerte arbeidsgruppa rapporten Improvisasjon sett i system – om etablering av Norsk jazzforum. Rapporten tok til orde for å etablere Norsk jazzforum fra 1. januar 1997 ved at Norsk Jazzforbund og Den Norske Jazzscene ble lagt ned, og deres virksomhet overført til den nye organisasjonen. I den skulle også Foreningen Norske Jazzmusikere og dens virksomhet inngå, som en selvstendig interesseorganisasjon for profesjonelle jazzmusikere, men uten egen administrasjon.
OPPGAVER OG OPPTRAPPING
«Grunnmuren» til Norsk jazzforum, rapporten Improvisasjon sett i system, foreslo en ambisiøs opptrappingsplan for aktivitetsnivå og offentlig økonomisk støtte til norsk jazz for perioden 1997-2001. I 1995, året der rapporten ble utarbeidet, mottok NJF, FNJ og DNJ et statlig tilskudd på i alt 5,6 millioner kroner, et beløp opptrappingsplanen foreslo å øke til 9,8 millioner for 1997, året der Norsk jazzforum skulle etableres. For de neste fire årene foreslo rapporten gradvis økning til 23,6 millioner kroner for 2001, altså en firedobling av 1995 -tilskuddet.
I tillegg foreslo opptrappingsplanen å finansiere utbyggingen av de fire regionale jazzsentrene utenom tilskuddet til Norsk jazzforum. Dette ble anslått å ville kreve fem årlige bevilgninger på om lag 20 millioner kroner hver, fordelt på stat og kommuner etter en 60-40-modell. Samlet foreslo Improvisasjon sett i system tilskudd på om lag 185 millioner kroner for perioden 1997-2001.
Hva millionene skulle brukes til? Formidling, i form av å etablere et nettverk av spillesteder – regionale jazzsentra, jazzklubbar og andre arrangørar. Videre etablering av to permanente jazzensemble av topp internasjonal standard, og tildeling av prosjektmidler, turnéproduksjon, musiker- og arrangørservice og fonogramproduksjon. Andre budsjettposter var pedagogisk virksomhet, dokumentasjon/arkiv og utgivelse av Jazznytt, pluss lønns- og administrasjonskostnader.
Halvard Kausland ble Norsk jazzforums første styreleder. Faksimile fra Dagbladet.
KALDDUSJ
Kalddusjen kom høsten 1996, året etter at rapporten var blitt framlagt for Kulturdepartementet. Forslaget til statsbudsjett for 1997, oppstartsåret for Norsk jazzforum, inneholdt ingen friske opptrappingspenger, derimot følgende hilsen:
Departementet ønskjer ikkje å ta stilling til korleis jazzorganisasjonane vel å organisere seg for å løyse ulike arbeidsoppgaver.
Interimstyret i Norsk jazzforum svarte ved å be Stortinget om tre millioner kroner for 1997, for å opprettholde et minimum av nasjonal jazzaktivitet i det kommende året. Fram mot sommeren ble arbeidet i jazzorganisasjonene konsentrert om den forestående etableringen av Norsk jazzforum, deretter ble hovedvekten lagt på å bidra til å skape et nettverk av stabile klubb- og konsertarrangørerer, produsere og støtte turneer/konserter samt politisk arbeid for å få de fire regionale jazzsentrene inn på statsbudsjettet for 1998.
7. og 8. juni 1997, halvannet år etter at Improvisasjon sett i system var blitt lagt fram, og etter måneder med harde diskusjoner, avholdt Norsk Jazzforbund og Foreningen Norske Jazzmusikere parallelle landsmøter. I hver sin møtesal vedtok begge foreningene å oppløse seg selv, samt deres felles organisasjon Den Norske Jazzscene.
Dagen etter samlet alle årsmøtedelegatene seg og etablerte Norsk jazzforum, i det store og hele slik Improvisasjon sett i system – om etablering av Norsk jazzforum hadde foreslått. Men med ett viktig unntak: Formuleringen om at FNJ skulle fortsette som en selvstendig interesseorganisasjon for profesjonelle jazzmusikere var nå borte. I det første styret satt Halvard Kausland, leder: Kari Rolland, nestleder; Jan Ole Otnæs, nestleder; Erling Aksdal jr. Svein Folkvord, Mette Gjerde, Morten Halle, styremedlemmer, samt varamedlemmene Frode Sannum (1.), Tone G. Martinsen (2.) og John Pål Inderberg (3.).
Alle eggene var omsider samlet i én kurv, og med dette tok det organiserte jazz-Norge steget inn i en ny epoke.
8. juni 1997 ble Norsk jazzforum etablert ved sammenslåing av Norsk Jazzforbund, Foreningen Norske Jazzmusikere og Den Norske Jazzscene. På oppdrag fra Norsk jazzforum dokumenterer Terje Mosnes etableringen av organisasjonen gjennom historiske tilbakeblikk, intervjuer og gjenfortelling, som til slutt skal samles i én tekst. Gjennom sommeren publiserer vi utdrag og intervjuer for å markere 25 år som Norsk jazzforum – en organisasjon som samler hele det norske jazzfeltet.
I 2023 blir det 70-årsmarkering for etableringen av Norsk Jazzforbund.
