Nekrolog

Einar «Pastor’n» Iversen 1930 – 2019

Pianisten, fløytisten, arrangøren og komponisten Einar Iversen døde 3. april, 88 år gammel. Han han var en av våre fremste pianister i over seksti år, og mottok norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-prisen, allerede i 1958.

Einar Iversen må betraktes som den norske musiker som har holdt det gående lengst på et høyt nivå, han var en av våre fremste pianister i over seksti år. Han var den tredje jazzmusikeren som ble tildelt Buddy-prisen, allerede i 1958, 28 år gammel.
Einar Iversen var født i Mandal, men vokste opp i Oslo og spilte i skoleband på Katedralskolen mot slutten av 1940-tallet. Han ble profesjonell musiker i 1952, ble kjent under tilnavnet «Pastor’n» (bare fordi han var sønn av en prest), kom øyeblikkelig inn i jazzeliten, platedebuterte med Rowland Greenberg i 1953, spilte med Anthony Ortega 1954, «The Modern Quartet» 1955, Kenneth Fagerlunds orkester i Göteborg 1955 og gjorde plateinnspilling med Bjarne Nerem i 1956. Han lå stadig i teten ved datidens favorittavstemninger (1954–61) og deltok i innspillinger med Verden Rundt/Verdensrevyen’s All Stars 1956 og 58 (plateeksempel: «Swingtime in Norway», 1956). Han spilte i flere år på Amerikabåtene, og fikk oppleve tidens fremste musikere på jazzklubbene i New York.

En rekke konserter og radioopptak dokumenterte Einar Iversens status som landets fremste jazzpianist, han gjorde konserter med bl.a. Mikkel Flagstad, Karin Krog og Lucky Thompson (1957).
Da Metropol Jazzcenter åpnet i 1960, ble han en selvskreven kompmusiker der, spilte med bl.a. Dexter Gordon (1962), Coleman Hawkins (1963) og Johnny Griffin (1964), spilte inn plate med Magni Wentzel (1960), filmmusikken til «Line» samme år, var kompmusiker ved Molde-festivalen 1962–64 og ledet samtidig grupper i eget navn.
Han var husmusiker i NRK fra tidlig på 60-tallet, ble også en dyktig teatermusiker (kapellmester og repetitør), bl.a. ved Det Norske Teatret, Chat Noir og Oslo Nye, og igjen ved Norske Teatret 1974–84. Han fortsatte selvsagt med spennende jazzengasjementer, spilte med Svend Asmussen og Stuff Smith i Sverige 1965, spilte inn en LP med egen trio («Me and my piano» 1967, gjenutgitt 2010), ble kåret til beste pianist i Jazznytts avstemning 1967, ble med i Thorleif Østerengs radiostorband 1967–68, bl.a. Ditlef Eckhoffs kvintett 1970–72, Steen/Bergersens kvintett 1972–73, Bjarne Nerems kvartett 1976, Appaloosa Mainstream Ensemble 1976–80 (pl.innsp. 78 og 79) og Laila Dalseths kvintett 1980–82.
Tidlig på 70-tallet fattet han interesse for ragtime-musikk og hadde suksess med innspilling av «Stikket» 1974. Han var videre med på plateinnspilling med Bjarne Nerems kvartett 1976, Laila Dalseth 1978, og hadde en begivenhetsrik turné med Povel Ramel våren 78.

Sykdom gjorde ham delvis inaktiv midt på 80-tallet, men deretter viste han seg igjen som en av Norges fremste jazzpianister, bl.a. i innspillingen «Jazz på Norsk» (1990) og i hans egen glimrende CD fra 1991, «Who can I turn to». Vinteren 1992 ble han endelig TV-portrettert i NRK, i 1996 deltok han på Totti Berghs CD «Warm Valley» (5 spor gjenutgitt 2012 på CD-en «Totti’s choice»), gjorde i 1998 en CD på el-piano kalt «Einar Iversen solo» og deltok samme høst på Oslo Jazz Circle’s 50 års jubileumskonsert, der han mottok klubbens ærespris. I forbindelse med jubiléet ga Oslo Jazz Circle ut en CD med tidligere uutgitt materiale fra årene 1960–94, «Portrait of a Norwegian Jazz Artist – Einar Iversen» (utgitt 2001).
Ved årtusenskiftet kom ytterligere CD-er ut med Einar Iversens navn på coveret, «Pastor’n & Diffen – Plenty of» og «Merry Christmas», begge innspilt i 1999, en plate med Raufossgitaristen Thor Erik Falch (utgitt 2000) og en trioplate sammen med Tine Asmundsen og Svein Christiansen, «Seaview» (2000). I 2003 medvirket han på CD-en «Bjørn Johansen in memoriam», i 2003–04 på Nora Brockstedts «As time goes by», og i 2007 ble CD-en «About time» utgitt med Lill Holen, Iversen, Tine Asmundsen og Svein Christiansen.

I forbindelse med 75-årsdagen juli 2005 ble albumet «Me and my piano» fra 1967 gjenutgitt på CD, samtidig med at tolv av hans komposisjoner ble utgitt i notehefte. I 2006 oppnådde han den store ære å bli slått til Ridder av 1. klasse i St. Olavs Orden. Ved sin 80-årsdag deltok han på CD-en «Jam på Bakkekroen 2010», og samtidig forelå hans biografi, «Einar PASTOR’N Iversen – et jazzliv», skrevet av Hilde Brunsvik. I 2017 ble CD-en «Pastor’n» utgitt, en hyllest fra bandet «Tine Asmundsen & Co» med elleve av Einar Iversens fine komposisjoner. En vel fortjent hyllest til en dyktig og pålitelig, alvorlig og humoristisk, seriøs og leken, ordknapp og ordrik jazzens mester, som aldri vil glemmes.

Bjørn Stendahl

Einar Iversen begraves i Nesodden kirke 12. april kl 13.00.

Fra forsiden

Nekrolog

Den store kulturdagen på Arendalsuka

Norsk jazzforum har sammen med en rekke kulturorganisasjoner samlet seg om å arrangere Kulturdagen under Arendalsuka. Fra formiddagen og fram til midnatt torsdag 15. august inviteres det til debatter, presentasjoner, konserter, kulturlunsj og minglefest.

Meld deg på vårt nyhetsbrev