Nyheter

Innspill til kulturmeldingen

Torsdag 15. februar var fristen for kulturlivets innspill til den kommende kulturmeldingen. Norsk jazzforum mener blant annet at kulturmeldingen må bygges opp med et klart fokus på skaperne og utøverne av det kunstneriske innholdet, og at forholdene må forenkles for frivilligheten og idealistene som er grunnmuren i all kulturaktivitet.

Den nye kulturmeldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer. Kulturlivet ble invitert til nasjonalt innspillsmøte i Oslo 2. februar, og fristen for skriftlige innspill var 15. februar.

Her kan du lese Norsk jazzforums innspill til kulturmeldingen:
«Norges kulturlov skal sikre at det fremmes og legges til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. For å få til dette må vi både legge til rette for at det skapes innhold og for at det finnes arenaer i hele landet for fremføring av kunst og kultur. Det er behov for en tydelig og god kulturmelding. Norsk jazzforum spiller her inn noen punker vi mener må med.

En ny kulturmeldingen må bygges opp med et klart fokus på skaperne og utøverne av det kunstneriske innholdet. Det må være mulig å virke som kunstner, og her er inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipendordninger, vederlag og opphavsretten viktig.

En ny kulturmeldingen må underbygge viktigheten av et sterkt norsk kulturfond som stimulerer og styrker det frie kunst- og kulturfeltet. Dette er avgjørende for opprettholdelse og utvikling av et mangfoldig og kvalitetsbetegnet kulturliv.

En ny kulturmelding må forenkle forholdene for frivilligheten og idealistene som er grunnmuren i all kulturaktivitet. I tillegg til nasjonale tilskuddsordninger trengs regionale og lokale lavterskels-ordninger som sikrer og stimulerer til aktivitet. Momskompensasjonsordningen må styrkes og artistskatten må digitaliseres og innlemmes i Altinn. Og kanskje er det en ide at staten subsidierer noe av vederlagavgiften for grasrotarrangørene lik man gjør for gudstjenestene.

En ny kulturmelding må påse at kunst- og kultur har en plass fra livets start til slutt, og ha som mål, sammen med utdanningssektoren, å bidra til å gjenreise de estetiske fagenes plass og rolle i norsk skole. Det å få anledning til å motta kunstneriske inntrykk og skape kunstneriske uttrykk må ha en selvfølgelig plass i hele livet. Kreativitet og skapende virksomhet har stor verdi på alle samfunnsområder og er noe Norge bør dyrke og invistere i for fremtida.

En ny kulturmelding må utnytte de faglige og kvalitative ressursene.
I Norge har vi for eksempel 6 utdanningsinstitusjoner som tilbyr høyere jazzutdanning, og vi kan klart se hva det har hatt å si for kvalitetsnivået og nyskapingen innen norsk jazz. Et betydelig antall musikere med jazz/rytmisk utdanning på universitetsnivå representerer en stor faglig ressurs. En ressurs som kan tas i bruk i barnehager, skoler, kulturskoler og i annen musikkundervisning, i stillinger tilknyttet utviklingen av lokalt og regionalt musikkliv, på eldresentre med mer, i tillegg til utøvervirksomheten.

En ny kulturmelding må styrke tilgangen til kulturarenaer og utstyr i hele landet.
Ferdigheter og talentutvikling stimuleres av gode produksjons- og øvingsforhold. Det trengs bedre finansierings- og tilskuddsordninger for etablering og bygging av egnede produksjons- og øvingslokaler for musikklivet. Og vi trenger Musikkuytstyrsordningen som en stor nasjonal bank og ressurs for arrangørfeltet.

En ny kulturmeldingen må tydelig nedfelle det nasjonale ansvaret man har ovenfor institusjoner, ensembler og orkesterfeltet. I Norge har vi en rekke gode ensembler og orkestre i det klassiske feltet som staten sikrer forutsigbar drift. Det er nødvendig, viktig og riktig. Like fullt skjer en stor del av nyskapingen i norsk musikkliv innen jazz og improvisert musikk. Norske jazzutøvere og jazzkomponister har gjennom mange tiår vært internasjonalt ledende og stilskapende. På tross av dette har produksjons- og formidlingsvilkårene for sjangeren vært ustabile og lite forutsigbare. Store ensembler og orkestre er en krevende arbeids- og driftsform, og det trengs derfor bedre og forutsigbare rammebetingelser også for jazzensemblene.
I jazzfeltet har vi bygget opp en solid modell der våre regionale jazzsentre administrerer profesjonelle orkestre. Fire av fem jazzsentre har orkesterdrift i dag; Midtnorsk har Trondheim Jazzorkester og Trondheim Voices, Vestnorsk har Bergen Big Band, Østnorsk har Denada og vokalensemblet Oslo14, og Sørnorsk har Scheen jazzorkester. I Nord-Norge jobbes det nå med å få etablert et jazzorkester.
Staten må se verdien av å også ha profesjonelle jazzorkestre som kan være utviklings- og rekrutteringsarenaer, drivhus i egen region der ny musikk skapes, der profesjonelle musikere har jobb, og der regionen og nasjonen kan høste frukter av jazzorkesterne.
Dette er tiltak for å bedre mulighetene for at profesjonelle kunstnere i større grad kan bo og virke i hele landet, og det vil ha stor betydning både for det kulturelle mangfoldet og for tilgangen på kvalitetskultur.

En ny kulturmeldingen må tydelig sette rammen og premissene for Norges kunst- og kulturliv.
Kulturen skjer og virker lokalt, men kultur er et nasjonalt ansvar. Det statlige ansvaret omfatter nødvendigheten av å se det totale bildet, og sikre en mest mulig profesjonell behandling av kunstnere, kulturarbeidere, organisasjoner og institusjoner.
I en tid der det jobbes mot en større regionreform er tydeliggjøring av statens kulturansvar ekstra viktig. I «Ekspertutvalget for nye oppgaver til fylkeskommunene» sin rapport skisseres det en rekke forslag om å regionalisere viktige ordninger i kulturlivet som Norsk kulturråd og Musikkutstyrsordningen. Norsk jazzforum er for maktspredning og styrking av regioner, men tror ikke veien å gå er og splitte opp nasjonale ordninger som fungerer. Derimot må vi få på plass mer, noe i tillegg, regionalt og lokalt. Vi må ha nasjonale ordninger, regionale ordninger og lokale ordninger. Vi må ha nasjonale aktører, regionale aktører og lokale aktører. Og kulturen må inn i nasjonalt planverk så vel som regionalt og lokalt planverk.

Verdien av å se nasjonen i sammenheng, samle fagkompetanse fra hele landet til å vurdere og se på hele felt under ett er uvurdelig. Når alt splittes opp og blir bittelite ser man ikke lenger hele bildet, og på sikt vil dette koste mer enn det smaker. Så ikke splitt opp Kulturrådet og Musikkutstyrsordningen, bygg på med solide regionale fond og lokale ordninger som ser kunst- og kulturlivets symbiose mellom proff og amatør, etablert og frivillig i en enda større sammenheng. Det mangler noe her som regionene kan supplere.

En ny kulturmeldingen må også annerkjenne organisasjonslivets bidrag til et sterkt norsk kunst- og kulturliv. Norge har et rikt og mangfoldig kulturtilbud i dag og det er viktig å minnes at dette ikke har kommet av seg selv. I all higen etter å sammenslå små enheter til større enheter, små nisjeorganisasjoner til store organisasjoner, så må man også være klar over hva det mangfoldige organisasjonslivet i Norge har bidratt og bidrar til. For hva hadde Norge vært uten at noen iherdig vernet om de små interessene, banet vei så det er mulig å skape og utøve en sjanger eller et spesielt kunstutrykk. Nasjonale interesseorganisasjoner er derfor også en viktig brikke i et godt demokrati og i et mangfoldig kultur-Norge.»

Fra forsiden

Nyheter

Lite musikalsk statsbudsjett

Regjeringens forslag til kulturbudsjett 2019 er helhetlig godt og gir en styrking til flere områder i kulturfeltet, men ikke til musikken. - Et solid kulturbudsjett med mye politikk, men lite fokus på musikkfeltet, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr.

Meld deg på vårt nyhetsbrev