Jazz er så mangt

Av Pål Buset

Ingrid Brattset har ikke bare brei erfaring fra jazz, men også fra kulturfeltet for øvrig. Tidligere styremedlem i blant annet Norsk jazzforum og Østnorsk jazzsenter, og fartstid som styreleder i sistnevnte organisasjon – et verv hun etter planen vil si fra seg på Østnorsk jazzsenters styremøte i begynnelsen av mai. Ellers har Brattset jobba flere år i Dølajazz, Oslo jazzfestival og Molde internasjonale jazzfestival i tillegg til å ha vært kultursjef på kommunenivå.
Til daglig er Brattset daglig leder for Nesoddparken, der hun arbeider med et bredt spekter uttrykk innafor kunstfeltet.

– Nå også styreleder for Norsk jazzforum, altså. Vi kan vel si du har brei erfaring fra kulturlivet. Hva tar du med inn i vervet som styreleder?

– Først og fremst har jeg et stort hjerte for musikkformen og et kontaktnettverk som spenner vidt, både blant arrangører, utøvere og på politisk nivå. Jeg har erfaring fra tilsvarende verv, og jeg har også jobba med kultur på ulike vis i svært mange år. Jeg har også over 20 års festivaldrift bak meg, og erfaring fra å etablere og styre regionale jazzsentra.

For ordens skyld: Brattset satt fram til tidligere i vår i Norsk jazzforums valgkomite. Et verv hun fratrådte da hun selv ble oppfordra til å stille til styreledervervet.

– Hvorfor tror du valget falt på deg?

– Kanskje fordi jeg har så solide røtter i dette miljøet. Jeg har den etterspurte kompetansen gjennom å ha drevet jazzsenter og –festival, innehatt verv i diverse styrer og vært leder for flere organisasjoner.

– Hva er de største utfordringene for norsk jazz framover?

– Jeg som styreleder vil ikke forskuttere noen prioriteringer. Styret skal stå samlet når det går inn i aktuelle problemstillinger. Noen viktige utfordringer blir musikernes jobbmuligheter og livsvilkår, uten at vi skal tråkke over i ansvarsområdet til Musikernes fellesorganisasjon. Vi må arbeide for å legge til rette for flere jobber og det henger tett sammen med arrangørenes vilkår. Uten musikere ingen konserter, uten arrangører heller ingen konserter. Vi må med andre ord sikre rammevilkåra for de ulike medlemsgrupperingene. Felles for artister og arrangører er behovet for et publikum. Vi må finne gode og kanskje nye måter å tiltrekke konsertgjengere på. Der har landsmøtet vedtatt mange gode punkter i strategiplanen som vi må gjøre vårt beste for å konkretisere.

– Hva bør vi tolke ut av den blåblå kulturpolitikken som vi først nå kan ane konturene av?

– Vi ser at dagens regjering ikke nødvendigvis gjør det enklere for oss. De svar og løsninger de lanser, er lettere sagt enn gjort. Gaveforsterkningsordningen og målet om å få næringslivet til å bli en viktig økonomiske støttespillere og samarbeidspartnere, tar nok lenger tid enn regjeringen legger opp til. Dessuten må vi huske at byer har sine utfordringer, og mindre lokalsamfunn sine. Det er nok en utbredt fordom at det er lettere å drive kulturell aktivitet i en by enn på et lite sted. Det er nok litt både òg. Blant annet går ofte samarbeidet med lokalt næringsliv lettere i små enn store miljøer. Det er færre om beinet, de ulike aktørene er mer synlige og lokalt næringsliv ser verdien av eksempelvis den lokale jazzklubben eller –festivalen.

– Er det noen inntrykk fra landsmøtet du vil framheve?

– Veldig mye bra folk og stort engasjement. Det kom viktige og gode innspill til strategiplanen og ikke minst til hvordan arrangører og artister må samarbeide godt for å sikre hverandres eksistensgrunnlag. Og så var det jo flere flotte musikalske innslag.

– Det er andre gang jeg tar en kort prat med en nyvalgt styreleder i Norsk jazzforum. Med andre ord kan jeg nesten gjøre tradisjon av følgende spørsmål: Hva er jazz?

– Har du flere spørsmål? er mitt svar da. Jazz er et begrep som dekker over så mangt. Det som er mest jazz for meg er det som krysser grenser og våger å ta innover seg nye musikkformer og -uttrykk. Hvis du begynner å avgrense en sjanger, ender du bare med å utelukke en annen. Jeg vil si som Louis Armstrong; «Hvis du er nødt til å spørre hva jazz er, kommer du aldri til å forstå det».