Landsmøte, dag 1

Tekst: Pål Buset
Foto: Pål Buset og Tonje Johansson

Nok en gang er det tid for jazz-Norges biårlige høydepunkt, Norsk jazzforums landsmøte, og skal vi tro styreleder i Nordnorsk jazzsenter, Geir Knutson, er det første gang møtet er lagt til Nord-Norge. Knutson er selv fra sydligere breddegrader, men er ikke mer søring enn at han ønsker velkommen til kongerikets flotteste landsdel.

I følge Knutson står det godt til med jazzen i nord. Antallet arrangører har steget de seineste åra, og det er vel og bra. Men, innvender han, det ser ut til at Kulturrådet heller ønsker færre aktører. Dermed er vi inne på et tema landsmøtet vanskelig kan ignorere. Der vi på landsmøtet i 2013 var midt i en valgkamp, er det nå knappe to år siden regjeringsskifte og vi kan så smått ane omrisset av en litt annen kulturpolitikk enn den som var gjeldende under åtte år med rødgrønn regjering. Nå er det tid for armlengdes avstand. På godt og vondt.

Også for Norsk jazzforums styreleder Kristin Danielsen, er det andre tider. I det minste har hun fått en nokså høythengende og tidkrevende jobb, og som biblioteksjef for Deichmanske hovedbibliotek i Oslo, må hun dessverre se seg nødt til å si fra seg vervet som styreleder.
– Disse to åra har gått fort, forteller Danielsen. – Det har vært svært givende å lede Jazzforums styre. Ikke én eneste gang har vi måttet votere over en sak. Vi har kommet til enighet og styret har vært prega av høyt energinivå, stort engasjement og en grundighet på grensa til stahet.

Blant sakene styret har jobba med den siste toårsperioden, trekker Danielsen fram  musikernes levevilkår og et arrangørfelt i vekst og endring.
– Det har vært produktiv og engasjerende å jobbe med norsk jazz. En spesielt sjangeroverskridende form for jazz som aldri slutter å imponere internasjonal presse.

Etter tolv år som daglig leder for Norsk jazzforum, har Tore Flesjø kasta inn håndkleet.
– Tore Flesjø har gått over i det som antagelig blir en over gjennomsnittet aktiv pensjonisttilværende, sier Danielsen. – Altså trengte vi en ny daglig leder. Det har vært en grundig prosess, men så fort Gry Bråtømyr kom inn i rommet, var det klart at hun har det som trengs. Hun kan proklamere sin kjærlighet til jazz og samtidig drive lobbyisme mellom linjene.

Bråtømyr klappes opp bak talerstolen.
– Hei kjære landsmøte! Jeg har gleda meg, utbryter hun. – Jeg er utrolig heldig som får smelle i gang med et landsmøte. Det er her de store beslutningene fattes. Det er her vi jobber fram en ny strategi og dermed legger rammene for hva jeg og resten av organisasjonen skal jobbe mot de neste åra.

Vil du vite mer om Grys bakgrunn og visjoner, har vi gjort et lenger intervju som du kan lese her.

I likhet med de siste tre landsmøtene er det Pål Koren Pedersen som elegant leder oss gjennom de tidvis tørre møtepunktene. Pedersen er en god møteleder. Streng, men rettferdig. Humoristisk uten å bli flåsete.

Første dag består sedvanlige i stor grad av å godkjenne og ta til etterretning. Snart er alt fra saksorden via møteledelse til tellekorps godkjent og (noe seinere) er årsmelding og regnskap tatt til etterretning.

Det er en forholdsvis kort møtedag, denne fredagen. Til gjengjeld avsluttes den med noe temmelig sprekt: En paneldebatt om jazz. Spørsmålet ’hva er jazz’, eventuelt påstanden ’jazz er rart’, er noe de fleste jazzentusiaster møter på fra tid til annen. Norsk jazzforums landsmøte anno 2015 har satt seg fore å svare på dette spørsmålet (eventuelt tilbakevise denne påstanden) en gang for alle.

Etter kontrollkomiteens rapport ved Leif Mangerud, er det nemlig tid for paneldebatt, leda av musikkjournalist og tidligere Vinduet-redaktør Audun Vinger, med tittelen ”Jazzens DNA”. Følge med på Jazzinorges landsmøteføljetong. Endelig kan vi få svar på hva dette romslige begeret omtalt som ’jazz’ egentlig rommer.