Nyheter

Innspill til kunstnermeldingen

Norsk jazzforum og de fem regionale jazzsentrene har levert innspill til Kulturdepartementets arbeid med den kommende kunstnermeldingen.

Jazzorganisasjonene leverte følgende felles innspill til fristen som var den 30. september 2022:


Til Kultur- og likestillingsdepartementet

Innspill til kunstnermeldingen fra Norsk jazzforum og de fem regionale jazzsentrene

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den kommende kunstnermeldingen.

Den statlige kunstnerpolitikken bør legge til rette for at et større mangfold av kunstnere får skape og formidle til et bredt publikum over hele landet. Infrastrukturen er allerede på plass. Nå handler det om å bygge ut kvantiteten.

Norsk jazz har helt siden 1960-tallet vært internasjonalt ledende og stilskapende, med et stort publikum både her hjemme og ute i verden. Likevel er jazzen og de improvisasjonsbaserte musikkuttrykkene lite institusjonalisert som kunstfelt, og sjangrene har behov for økt forutsigbarhet og profesjonalitet rundt driftsforholdene.

Historisk har hovedsatsingene i norsk musikkpolitikk bestått av å etablere institusjoner for den europeiske klassiske musikktradisjonen, ved siden av en sterk satsing på formidling til barn og unge med etableringen av de tre R-ene fra 1948 og utover. De siste tjue år har Kulturfondet blitt styrket, og man har etablert flere ordninger for det frie musikkfeltet, blant annet for festivaler, helårsarrangører, bestillingsverk, ensembler og band. Satsingen på det frie feltet bør videreutvikles, og kunstnermeldingen må fokusere på dette.

Kunst og kultur har en samfunnsbyggende funksjon. Derfor må det også skapes rom for et mangfold av uttrykk og ytringer. Musikk fyller mange funksjoner i livene våre, fra bryllup til begravelser, for å si det litt forslitt. Musikken kan ha stor betydning for enkeltmennesket, for eksempel gjennom å bygge positiv selvfølelse for barn, unge og voksne som deltar i samspill i band, orkestre eller kor – eller gjennom å forsterke og bygge tilhørighet og fellesskap gjennom store musikkopplevelser. Gåsehudfølelsen når hundrevis av publikummere lytter intenst til musikere som skaper musikk der og da, kan knapt kjøpes for penger.

Flere kulturarbeidsplasser, rimelig betaling, tilgang til sosiale rettigheter, kunstnerisk frihet, styrket relevans og representasjon samt økt internasjonalt arbeid – alt som etterspørres i utlysningen til innspill til kunstnermeldingen – kan oppnås gjennom økt satsing på det frie feltet. Forutsetningen er en balansert satsing som både styrker enkeltkunstnere, men også strukturene rundt kunstnerne. Flere og bedre stipender og prosjekttilskudd for musikere og musikkskapere, ved siden av økt innsats for oppdragsgiverne, dvs konsertarrangører, produsenter og orkesterstrukturer. Når det gjelder mer konkrete innspill omkring tilgangen til sosiale rettigheter viser vi til Creos innspill.

Flere kunstnerstipend til skapende og utøvende musikere
Skapere og utøvere innen smale utrykk har små muligheter til kommersielle inntekter. Med strømmetjenestenes inntog har salgsinntektene stupt. Flere kunstnerstipender med ulike størrelser og varigheter vil gi flere skapere og utøvere mulighet til å fordype seg i sine spesialiserte uttrykk. Stipender kan veie opp for sviktende inntekter fra komponering og vederlag.
Styrk konsertarrangørene Helårs konsertarrangører og festivaler er viktige oppdragsgivere for musikere, band og ensembler. Konsertarrangørene står fritt til å kuratere egne programmer, og med et offentlig arrangørtilskudd i bunn skapes en garanti for konserter med smale uttrykk. Med en bredde i sjanger og stil, styrker helårsarrangører og festivaler hverandre gjennom å skape oppmerksomhet og interesse for levende musikk.

Styrk turné- og produksjonsvirksomheten
Ved siden av sterke konsertarrangører, er turné- og produksjonsmuligheter for skapere og utøvere viktig. Det er på tide at også utøvere innen jazz og improviserte uttrykk får forutsigbare og profesjonelle arbeidsbetingelser. Prosjektstøtteordningene for turnéer, produksjon, bestillingsverk, ensembler og innspillinger i Norsk kulturfond, bør styrkes, og komme alle uttrykk og sjangre i det frie musikkfeltet til gode. De regionale ensemblene og korene innenfor eksempel jazz, bør tas ut av prosjektordningene i Kulturfondet, styrkes og flyttes over til virksomhetsstøtte på post 75, hvor tilsvarende formidlings- og produksjonsenheter for andre kunstarter er samlet.

Styrk øvings- og produksjonslokaler
Tilgang til gode øvings- og produksjonslokaler er en forutsetning for musikere og komponister. Viljen til å investere i tilrettelegging av lokaler og utstyr øker proporsjonalt med leiekontraktenes lengde. Tilbud om gode, tilrettelagte lokaler har stor betydning for valg av bo- og arbeidssted for musikere og musikkskapere.

Styrk kompetansemiljø og ensembler
Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene har i en årrekke bygget kompetansemiljø og skapt arbeidsplasser for musikere, produsenter og andre scenearbeidere i det frie feltet, i hele landet. De regionale jazzsentrene er operative og produserende enheter som i 25 år har drevet konsert- og turnévirksomhet som en primæraktivitet, inkludert produksjon av konserter og turneer for store regionale ensembler. De regionale ensemblene framstår i dag som vitale kunstneriske utviklingsarenaer, som i svært stor grad bidrar til nyskaping og faglig/kunstnerisk utvikling over hele landet. Ensemblene er viktige oppdragsgivere for profesjonelle musikere, og leverandører av nye konsertproduksjoner til festivaler og klubber, også internasjonalt. Jazzsentrene har veletablerte og velfungerende produksjonsapparater, som kombinert med omfattende nasjonale og internasjonale kontaktnett gjør oss til viktige kompetansemiljø.

Med vennlig hilsen
Kari Grete Jacobsen, daglig leder, Østnorsk jazzsenter
Nina Torske, daglig leder, Vestnorsk jazzsenter
Bjørn Willadsen, daglig leder, Midtnorsk jazzsenter
Ulla Stina Wiland, daglig leder Nordnorsk jazzsenter
Jørn Størkson, daglig leder, Sørnorsk jazzsenter
Camilla Slaattun, stedfortreder for daglig leder, Norsk jazzforum


Informasjon om arbeidet med stortingsmeldingen, samt lenker til alle leverte innspill, er å finne på Kulturdepartementets nettside.

Fra forsiden

Nyheter

Buddy-prisen til Mats Eilertsen

Bassist og komponist Mats Eilertsen ble fredag kveld tildelt norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-prisen, for 2022. En høyt respektert musiker og sentral skikkelse i norsk jazz, og en av landets fremste på sitt instrument, uttaler Norsk jazzforum i sin begrunnelse for tildelingen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev