25 ÅR SOM NORSK JAZZFORUM

Stabilisering, styrking og evig pengejakt

25 ÅR SOM NORSK JAZZFORUM: 8. juni 1997 ble Norsk jazzforum etablert ved sammenslåing av tre ulike jazzorganisasjoner. Gjennom sommeren publiserer vi flere intervjuer og saker for å markere 25 år som Norsk jazzforum, organisasjonen som samler hele det norske jazzfeltet. Terje Mosnes skriver her om den nye organisasjonens første tid.

Av Terje Mosnes

• Å styrke de regionale jazzsentrene.
• Å etablere en nasjonal jazzscene i Oslo.
• Å stabilisere og styrke nettverket av jazzklubber/spillesteder.

Kjente toner fra nær fortid? Fra Norsk jazzforum ble etablert i 1997 og fram til 2004/2005, var dette definisjonen av «prioriterte oppgaver». Iallfall i kortversjon. En litt lengre versjon kunne vært:

•  Å drive påvirkningsarbeid overfor Kulturdepartementet, Stortingets kulturkomité,  kommunale og fylkeskommunale myndigheter, Norsk kulturråd og alle andre offentlige pengesekker for å skaffe mer penger til å styrke de regionale jazzsentrene, etablere en nasjonal jazzscene i Oslo samt stabilisere og styrke nettverket av jazzklubber/spillesteder.

Prioriterte oppgaver springer oftest ut av prioriterte målsettinger. Siden 2007 har Norsk jazzforum definert sine primære mål som: «…å bidra til at jazz spres til et bredest mulig publikum i Norge, markere norsk jazz nasjonalt og internasjonalt samt jobbe for styrkede rammebetingelser», og denne primærmålsetningen har gjort at Norsk jazzforums primæroppgave alltid har vært å skaffe stadig flere offentlige penger til jazzformål. Både til den regulære virksomheten i Norsk jazzforum, den som kommer til syne i årsregnskapene, og til virksomheten i de selvstendige, eksternt finansierte institusjonene som eksempelvis Nasjonal jazzscene og de regionale jazzsentrene. Å skaffe disse pengene har vært (og er fortsatt) en krevende jobb, ikke minst fordi den sjelden har kunnet foregå i et langsiktig forutsigbart politisk klima.

I perioden 1997-2022 har Norsk jazzforums styre og administrasjon måttet forholde seg til 13 kulturministre og deres statssekretærer i åtte ulike regjeringer, samt til minst sju «besetninger» i den stortingskomiteen som har hatt kulturpolitikk som ansvarsområde. Siden det å få på plass bevilgninger over statsbudsjettet nesten alltid handler om utrettelig lobbyvirksomhet overfor departement og stortingskomité, har dette demokratisk/byråkratiske mangfoldet unektelig satt krav til jazzlobbyistenes strategi og tilpasningsevne. To årlige «lottotrekninger» – regjeringens forslag til statsbudsjett for kommende år (høst) og behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (vår) – har lagt de sterkeste økonomiske premissene for Norsk jazzforums aktivitet fra år til år, og mens noen statsbudsjetter har vært gode «jazzbudsjetter» med betydelige påplussinger, har andre vært mer eller mindre indeksregulerte «status quo-budsjetter».

Den lange linjen er likevel klar: Gjennom 25 år er det blitt bevilget stadig mer penger over offentlige budsjetter til jazzformål i Norge. Selv om veksten ikke kommer til uttrykk i Norsk jazzforums årsregnskaper, har organisasjonens bevisstgjøringsarbeid overfor de bevilgende myndigheter i høy grad bidradd til at de regionale jazzsentrene, Nasjonal jazzscene, Trondheim Jazzorkester og en rekke festivaler i dag mottar økonomisk støtte fra andre ordninger enn via Norsk jazzforum.


BUDDY: Årlig utdeling av Buddy-prisen, norsk jazz’ høyeste utmerkelse, er en av Norsk jazzforums mange oppgaver. Eldbjørg Raknes, her i Trondheim i 2014, fikk prisen i 2011. Foto: Terje Mosnes

Det går an å se Norsk jazzforums landsmøte på Voss våren 2005 som en overgang mellom «etableringsfase» og «videreutviklingsfase». Selv om den offentlige økonomiske støtten til Nasjonal jazzscene og de regionale jazzsentrene fortsatt ikke var på ønsket nivå, var begge deler på dette tidspunktet anerkjent som «støtteverdige» tiltak med forholdsvis trygg framtid på budsjettene. Det samme gjaldt for Norsk jazzforums ordinære drift med blant annet viderefordeling av økonomisk støtte til enkeltmusikere, band, klubber og festivaler, turnévirksomhet, arrangering av sommerkurs, Vinterjazz, Årets Unge Jazzmusiker-konkurransen, kåring av Årets jazzklubb, utdeling av Buddy-prisen o.a.

Med Nasjonal jazzscene og de regionale sentrene mer eller mindre på plass, åpnet det seg muligheter for nye tiltak. 2004-utredningen Store jazzensembler – dynamiske og forutsigbare, tok til orde for en kraftig opptrapping av storbandsatsingen, noe som blant annet utløste en økning av Kulturrådets jazzensemblestøtte og førte Trondheim Jazzorkester inn som fast post på statsbudsjettet i 2007.

Men minst like viktig ble etableringen av Samstemt-samarbeidet med Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk Rockforbund samt FONO og innledningsvis også GramArt. Tiltakspakken Samstemt 2005 – første steg på veien var organisasjonenes felles innspill til Bondevik II-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005, og ble videreutviklet som et felles svar på invitasjonen/utfordringen i det såkalte Kulturløftet.

Kulturløftet var det første formelle samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti før stortingsvalget i 2005. I det 15 punkters rødgrønne manifestet forpliktet partiene seg til å øke kulturbudsjettet til 1 prosent av statsbudsjettet innen 2014, hvis de vant valget. Ett av de 15 punktene var Satsing på norsk musikk.

De rødgrønne vant stortingsvalget høsten 2005, og Stoltenberg-regjeringens kulturminister, Trond Giske, lot organisasjonene forstå at han var innstilt på å lytte til og i stor grad etterkomme godt begrunnede krav og ønsker om økte bevilgninger og mindre sjangerdiskriminering i musikklivet. Han lot dem også forstå at de ville nå lengst ved å opptre samlet og vektlegge tiltak som kunne gi synergieffekt – komme både rock, jazz og folkemusikk til gode. Norsk jazzforum ble hoveddrivkraften i det mangeårige Samstemt!-samarbeidet som fulgte, og da Giskes stortingsmelding nr. 21 2007/08, Samspill – et løft for rytmisk musikk, kom i 2008, følte både Norsk jazzforum og Samstemt!-partnerne at de var blitt hørt.

SAMSTEMT!: Samstemt!-samarbeidet varte fra 2004 til 2014 og resulterte i flere innspill, utredninger og budsjettkommentarer fra musikkorganisasjonene til de bevilgende myndigheter.

Fra 2002 til 2015, altså gjennom hele Samstemt!-perioden, var Tore Flesjø daglig leder for Norsk jazzforum. De følgende avsnittene er hentet fra et intervju han ga til jazzinorge.no da han gikk over i pensjonistenes rekker:

Når tid og tilfeldigheter spiller på lag, kan uante muligheter åpne seg. Omtrent samtidig som Tore Flesjø overtok ledelsen av jazz-Norges interessekamp overfor kulturmyndighetene, begynte kulturpolitikere i SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet å sondere mulighetene for et kulturpolitisk samarbeid fram mot stortingsvalget i 2005. Det resulterte i Kulturløftet, og bante også vei for det rødgrønne regjeringssamarbeidet som under særlig Trond Giskes, deretter Anniken Huitfeldts kulturministerperioder snudde opp-ned på store deler av norsk kulturfinansiering. I disse åra, der jazz, rock og folkemusikk ble tatt inn i bevilgningsvarmen på en måte som savner sidestykke, opptrådte Tore Flesjø som en særdeles aktiv lobbyist i Giske-sfæren, og dukket ikke sjelden opp sammen med SV-politiker og musikkaktivist Magnar Bergo i løsningsorientert nærhet av den hyppig utegående ministeren.

– En lobbyvirksomhet som både var seriøs og morsom, sier Flesjø. – Det veldig positive med Giske og systemet rundt ham var at de var så åpne for å få vite hva kulturlivet ønsket seg eller trengte. De ivret for dialog, trakk folk til seg og spurte:  «Hvordan bør vi gjøre dette, hva er best framover nå?», og vi så at svarene våre ble reflektert i utredninger og forslag. I tillegg ble vedtakene effektuert relativt fort, siden Giske var en sånn handlingens mann.

– Forslag og vedtak havnet ikke i en skuff?
– Nei, det må ha vært få skuffer i Giske-systemet. Men en annen side av saken ble også viktig, Giske stilte krav om at flere musikksjangre skulle samarbeide. Det førte til at først og fremst folkemusikken, jazzen og rocken måtte sette seg ned og snakke sammen, og vi utviklet flere fellesforslag underveis. Vi ble nok mer sentrale enn vi hadde forestilt oss, men vi tok ting på alvor og arbeidet mye.

Det er vel ikke tvil om at det var Jazzforum som ble «musikklokomotivet» i kommunikasjonen med både Kulturrådet og Kulturdepartementet? Og som innspiller til stortingsmeldingen «Samspill» i 2008?
– Jeg tør jo nesten ikke å si det, men det er ingen tvil om det.  Det var fordi vi på det tidspunktet var best utviklet organisatorisk, hadde klare mål, tok en ting av gangen, var tydelige på hva som skulle til og oppnådde resultater. Rocken, for eksempel, var på den tida prinsipielt motstander av Kulturrådet, og måtte omvendes – «hør her, hvis vi gjør sånn og sånn, får vi de og de mulighetene». Jeg husker til og med at jeg sa til dem: «Kall nå for søren noe av den avanserte musikken dere for kunstmusikk, da!» Det ville de jo helst ikke, men på det på det tidspunktet kom den fantastiske Monica Larsson inn og brakte en smilets politikk inn i rockesystemet. Hun bidro sterkt; rocken, jazzen og folkemusikken jobba tett sammen og ga og tok hele veien, og det ga enorme resultater. Vi var veldig tett på beslutningstagerne, og det var lurt å være parat, for å si det sånn. Når man visste at Giske og hans team var på byen en kveld, eller at det foregikk viktige møter et sted, var det mildt sagt ikke dumt å møte opp. Vi fikk løst en del spørsmål uformelt på den måten.

Tore Flesjø var daglig leder i tolv og et halvt år, i styreledelsen var kontinuiteten noe mindre. På landsmøtet på Voss våren 2005 overtok Harald Devold som styreleder etter Jan Ole Otnæs, som da var sjef for Moldejazz, men fortsatte som nestleder. I 2007 ble Devold avløst av Odd Erik Hansgaard, som fikk med seg Bugge Wesseltoft som nestleder. Denne lederduoen satt til 2013, og Wesseltoft fortsatte også som nestleder i Kristin Danielsens lederperiode (2013-2015).

I 2015 ble både styre- og administrasjonsledelse fornyet. Gry Bråtømyr ble ansatt som daglig leder, Ingrid Brattset ble valgt til ny styreleder, med Anders Lønne Grønseth som ny nestleder. Duoen Bråtømyr/Brattset utgjør stadig Norsk jazzforums ledelse, mens Håkon Kornstad (2017-19) og Stian Westerhus (2019 – dd) i tur og orden har bekledt nestledervervet i styret etter Lønne Grønseth.

Gry Bråtømyr og Ingrid Brattset overtok en organisasjon som hadde lyktes med mye i løpet av sine 18 år. Veksten i antall medlemmer fra 1997 via 2005 til 2015 forteller om det:
Jazzklubber: 52 – 66 – 83
Storband: 65 – 95 – 124
Festivaler: 10 – 24 – 23
Musikere: 236 – 407 – 644
Regionale jazzsentre: 0 – 5 – 5

Men stor vekst medfører også seire som skal forsvares og etablerte strukturer som skal vedlikeholdes. Norsk jazzforums årsmeldinger fra 2005 og fram til 2021 forteller om både det og om nye ideer og utfordringer, mer om dette i neste kapittel.

Fra forsiden

Nyheter

Joakim Rainer Trio er Årets unge jazzmusikere 2022

Det var Joakim Rainer Trio som stakk av med seieren under Jazzintro-finalen på Moldejazz onsdag 20. juli. Musikken er solid og energisk, og de overbeviser oss med overskudd og lekenhet, sier juryen i sin begrunnelse.

25 ÅR SOM NORSK JAZZFORUM

Veien til en nasjonal jazzscene

25 ÅR SOM NORSK JAZZFORUM: 8. juni 1997 ble Norsk jazzforum etablert ved sammenslåing av tre ulike jazzorganisasjoner. Gjennom sommeren publiserer vi flere intervjuer og saker for å markere 25 år som Norsk jazzforum, organisasjonen som samler hele det norske jazzfeltet. Terje Mosnes skriver her om den nye organisasjonens første tid.

Meld deg på vårt nyhetsbrev