INNLEGG: – Bevilgende myndigheter må prioriterer det frie feltet når det gjelder offentlige kulturmidler, og vi må utvikle kreative arbeidsplasser i lokalmiljøene, skriver Norsk jazzforum i dette innlegget.
I et innlegg på Ballade i går etterlyste Øystein Blix, musiker og ledet av Tromsø Jazzklubb, en tydelig satsing fra Kulturdepartementet på flere stillinger til profesjonelle musikere og ensembler innen rytmisk musikk. Dette er det ikke vanskelig å være enig i. Norsk jazzforum mener at tiden er overmoden for å forbedre profesjonelle jazzmusikeres jobbmuligheter og levekår.
Prioriter det frie feltet!
Etter Norsk jazzforums landsmøte i april, kom et samlet norsk jazzmiljø med en klar melding til bevilgende myndigheter: det frie feltet må gis langt større prioritet når det gjelder offentlige kulturmidler. Som Blix nevnte i går skriver Kulturutredningen 2014 at det rytmiske feltet har fått et betydelig løft. Ser man på utgangspunktet for det frie feltet da Kulturløftet I ble lansert, så kan man kanskje kalle det et betydelig løft. Sammenlikner man derimot det frie feltet med det institusjonaliserte feltet, blir løftet relativt ubetydelig. Totalt har Musikkformålene i Norsk kulturfond en avsetning på nærmere 187 millioner kroner. Til sammenlikning får landets fem symfoniorkestre 470 millioner kroner (hvorav det største alene mottar 155 millioner i året). Det er altså på høy tid at bevilgende myndigheter prioriterer det frie feltet når det gjelder offentlige kulturmidler. Det er på tide å jevne ut forskjellene! Det frie feltet står for en vesentlig del av nyskapingen i norsk musikkliv. Musikere må sikres anstendige levekår, vi må utvikle kreative arbeidsplasser i lokalmiljøene og sikre publikum gode konsertopplevelser også utenfor de store byene.
Kreative arbeidsplasser i lokalmiljøene
Kulturutredingen 2014 mener det er tid for et lokalt kulturløft. Da ønsker vi å minne om den fantastiske ressursen musikere i det frie feltet er. De aller fleste er bosatt rundt de store byene og det er ikke tilfeldig; det er der jobbene er. Derfor må vi utvikle kreative arbeidsplasser i lokalmiljøene som gir musikere en økonomisk trygghet, og ikke minst som skaper et rikt lokalt kulturliv på små plasser. Norsk jazzforum mener det er et behov i kommuner over hele landet for å ha musikere i arbeid i sine nærmiljøer.
I 2011 la Norsk jazzforum fram notatet «Nye rytmiske virkemidler: Musikkentreprenører og residerende artister». Der er det skissert løsninger hvor musikere engasjeres i deler av det offentlige for å bruke sin kompetanse innenfor for eksempel opplæring, formidling, produksjon og musikkteknologi. Notatet har vært lagt fram for både Kulturdepartementet og Stortinget, og ble sendt som innspill til den nylige framlagte handlingsplanen for kultur og næring. Det har blitt vist liten politisk vilje til å ta tak i dette, men både Kulturutredingen 2014, Kulturløftet I og II samt kommunenes Kulturlov underbygger våre argumenter for er rikt lokalt kulturliv.
Musikkentreprenører i praksis
Som Blix skriver i sitt innlegg er ordningen med residerende artister på musikkområdet allerede i gang enkelte steder i landet. Erfaringene har vist at dette er en vellykket løsning for musikere som vil bidra inn i sitt lokalmiljø, eller i sin region, med sine musikkunnskaper og sine kreative og organisatoriske evner. Norsk jazzforum ønsker å stimulere til at musikere får igangsatt prosjekter. På tampen av 2012 utlyste organisasjonen en egen avsetning til oppstart av prosjekter. Midlene har gått til jazzmusikere som allerede har inngått et samarbeid med aktuelle kulturinstitusjoner og offentlige etater i sin nærhet. Dette er en basisstøtte som har som formål å legge til rette for oppstart av et langsiktig prosjekt. Slik kan musikere bidra med sin kompetanse i et kunst- og kulturmiljø og samtidig gis mulighet for å utøve sitt ordinære kunstneriske virke.
Grunnmuren er der – det er bare å bygge videre!
Camilla Slaattun Brauer
Informasjonsansvarlig, Norsk jazzforum
Dette innlegget ble først publisert på Ballade 20.06.2013.
